Hvorfor er det en forskjell i høydemeter fra planlegging til sporet på en tur?
Forskjellige terrengmodeller
Som med alle turportaler er også beregningen av høydemålere i vår turplanlegger basert på en digital terrengmodell (DTM). Denne modellen er usynlig under kartet, uavhengig av hvilket kartgrunnlag som velges.
Hvor nøyaktig eller realistisk beregningen av høydemålerne i en ruteprosess er, avhenger av oppløsningen til DTM som er tilgjengelig i regionen. Oppløsningen er ikke annet enn kantlengden til en firkant som den samme høydeverdien er tildelt for hele området. Jo mindre disse rutene er, jo høyere oppløsning, dvs. jo mer nøyaktig er DTM. Jo større rutene blir, jo grovere, dvs. mindre nøyaktig er DTM. I praksis fører denne forenklingen av det virkelige terrenget uunngåelig til avvik – spesielt i fjellet og spesielt på høydedrag og topper.
For øyeblikket inkluderer høydetjenesten vår følgende oppløsninger:
Sveits: 2 x 2 m
Tyskland, Østerrike og Nord-Italia: 10 x 10 m
Frankrike: 25 x 25 m
Resten av verden: 30 x 30 m
På grunn av teknologiske fremskritt innen oppmålingsteknologi, blir de tilgjengelige DTM-ene mer og mer nøyaktige.
Vi leter stadig etter nye modeller med høyere oppløsning for å kunne levere enda mer nøyaktige resultater.
AVSTAND MELLOM MÅLEPUNKTENE
En annen faktor som har en betydelig innvirkning på resultatet er avstanden mellom de enkelte målepunktene (ikke å forveksle med de manuelt innstilte veipunktene i ruteplanleggeren!)
"Mange målepunkter = mer nøyaktig resultat" - Hvorfor denne formelen ikke fungerer kan godt illustreres av det såkalte "elefant-maur-problemet": For en maur (kort skrittlengde) er en fortauskant relevant, men ikke for en elefant. Hvis alle fortauskantene på en rute ble lagt sammen, ville resultatet blitt en veldig høy verdi i høydemeter. Dette er ikke sant for en elefant - fordi den ikke legger merke til fortauskantene på grunn av sin lengre steglengde. Med dette problemet må enhver rutetilbyder bestemme seg for om de skal velge større eller mindre avstander - Vi har bevisst valgt en gjennomsnittsverdi fordi både for mange og for få målepunkter i praksis fører til et dårlig eller urealistisk ruteresultat. På en GPS-enhet og også på enkelte smarttelefoner er det imidlertid mulig å bestemme «steglengde»
Så hva er riktig?
Forskjeller oppstår også fordi det ikke er noen eksakt referanserute. Du tenker kanskje «Hvorfor ikke ta opp med GPS?!», men disse dataene er ikke mer korrekte enn den digitale terrengmodellen. Dette har flere grunner:
GPS er ikke eksakt – verken i høyde eller avstand. Den setter alltid målepunktene litt til venstre eller høyre for der du faktisk oppholder deg. I flatt terreng er ikke dette så verst, men i bratte bakker eller på kanten av en klippe resulterer dette i høydemeter som ikke er en del av ruten i virkeligheten. Stien er identisk på satellittbildet og på kartet og samsvarer med virkeligheten (det kan du se godt på hybridkartet vårt). GPX-banen er derimot alltid litt utenfor banen. Så et innspilt spor garanterer ikke alltid "perfekte" data.
VÅRT TIPS FOR MEST REALISTISKE VERDIER
Planlegg alltid turen din på vår turplanlegger - på denne måten er ikke dataene "riktige" eller "feil", men i det minste er de i samsvar med de andre rutene på plattformen vår. Videre er det ingen avvik ("hopp") utenfor løypa.
For å vite hvor du har vært på vei under etterbehandlingen, er det likevel fornuftig å registrere sporet via GPS-enhet. For å anslå hvor pålitelige de viste dataene er, last opp sporet i turplanleggeren vår og få flybildet. Hvis sporet og ruten i flybildet stort sett er identiske, indikerer dette en høy grad av nøyaktighet.
