Sherpa trapper til Skarvsenden på Hallingskarvet

Det er kaldere oppe på fjellet, og vinden kan være sterkere her. Husk å ta med en windjakke eller ekstra genser. 

Ta trapper også ned igjen, og samarbeid med de som kommer opp, ikke alle er like vante til å gå på stein. Vi spør pent å bruke trappe og ikke forlate den for å unngå enda mer mer erosjon. Varder blir brukt til å navigere når været er dårlig, om du har byget enn, vennligst ta den ned igjen, så ingen blir feilleded.

Hallingskarvet nasjonalpark 

Hallingskarvet er et svært karakteristisk landskapselement, med mange fine stier og løyper og allsidige turmuligheter, sommer som vinter. Terrenget er variert med slake heier i sør til det høye platået oppå selve Hallingskarvet.

Nasjonalparken domineres av selve Hallingskarvet. Platået ligger på vel 1800 moh., med Folarskardnuten på 1933 moh. som høyeste topp. Av andre topper kan Storeskuta 1870 moh. og Prestholtskarvet 1859 moh. nevnes. Hallingskarvets landskapsform er et resultat av geologiske prosesser som har foregått i mer enn 1,5 milliarder år.

Senere erosjon har gitt Hallingskarvet sin karakteristiske landskapsform. Ordet skarv betyr ”nakent fjell”.

 To iconer av Hallingskarvet

 Arne Næss (1912 - 2009) er kjent som grunnlegger av den dypøkologiske bevegelse som går ut på at alle vesener er ett, alle ting henger sammen - som en helhet. Vår planet blir sett på som et levende system som krever vår omsorg, en såkalt utvidet omsorg. En slik forståelse må, ifølge Næss, prege våre handlinger generelt, samt vår personlige livsstil.

I 1995 skrev han ei bok om Hallingskarvet med tittelen ''Det gode lange livs far''. Arne Næss regnes som en av Norges mest betydningsfulle filosofer. 

Lord Garvagh kom til Norge og Geilo område rundt 1880 tallet og blir regnet med som den første utenlandske turist. Han var interesert i jagt og fiske og bygget seg flere hytter rundt omkring i Hallingskarvet. Lordehytte mellom haugastøl og Raggsteindalen er den største og mest kjente. Den andre ligger i Lengjedalen med Finse. Begge er åpent til bruk for pause og overnatting. Tar med alt utstyr selv. 

Kulturminner og landbruk

Hallingskarvet har flere spor etter blant annet fangstanlegg og annen forhistorisk og middelaldersk bruk. Mellom 1600 og 1800 var det sommerferdsel med hester og storfe for handel. Det ble bygd enkle overnattingssteder – lægre – hvor det fortsatt kan sees restanter av. Andre kulturminner vitner om lang tids bruk av området til jakt og fangst.

På sør siden av Hallingskarvet er det geit på beite som leverer melk til den prisbelønte Prestholt Geitost. Ønsker du å kjøpe denne brune geitosten eller andre lokale oster anbefaler vi å ta en tur til Ostebygda i Hol. Også de lokale butikker som Matkrok’n og Spar selger lokale mat.

Gjennom hele året

Hallingskarvet er tilgjengelig hele året. Om vinteren er det flere preparerte langrennsløyper på begge sider av fjellet. En flott vår skitur er Hallingskarvet på langs, fra Finse tilbake til Havsdalen/Geilo. Vær godt forberedt med utstyr og kunskap før du legger ut på denne turen.

Om sommeren kan du gå eller sykle til Hallingskarvet nasjonalpark fra begge sider av fjellet. Vær klar over at de fleste tiene starter i dalen og du må gå deg oppover. For noen av turene trenger du bil for å komme opp til fjellet.

Hallingskarvet nasjonalpark fakta i tall

• Ca. 450 kvadratkilometer
• Vernet som nasjonalpark ved kongelig resolusjon 22. desember 2006.
• Åpnet av statsminister Jens Stoltenberg 9. august 2008.
• Høyeste topp er Folardskardnuten med 1933 moh.
• Selve platået er ca. 35 km langt og varierer i bredde fra 1 – 5 km.
• Mange kulturminner fra fangst opptil 8000 år tilbake.
• Viktig beiteområde for villrein.